I en debattartikkel i Dagbladet
19. februar 2007 retter Ulf-Arvid Mejlænder en bredt anlagt kritikk
mot kommunikasjonsrådgivningsbransjen. Han tar feil på de fleste
punkter, men tar også opp enkelte viktige spørsmål som er vel verdt
å drøfte og som bransjen er kontinuerlig opptatt av.
Kommunikasjonsrådgivningsbransjen i Norge (og i de andre nordiske landene) opplever en sterk vekst. Veksten reflekterer selvfølgelig økt tiltro til bransjens tilbud. Dette bekreftes av en stor undersøkelse gjennomført blant over tusen av Norsk Kommunikasjonsforenings medlemmer. Denne undersøkelsen viser at stadig flere oppdragsgivere, i både privat og offentlig sektor, i økende omfatning kjøper tjenester fra informasjonsrådgivere og at de som kjøper er fornøyde med det de får.
Mejlænders beskrivelse av utviklingen mangler altså fundament i virkeligheten. Dette betyr selvfølgelig ikke at hele bransjen til en hver tid når opp til ideelle kvalitetsmål. Vi opplever at våre kunder blir stadig mer profesjonelle og stadig mer kritiske. NIR og medlemsbyråene nedlegger et omfattende arbeid for å bli bedre i alt vi gjør. Den innsatsen må være kunnskapsbasert og virkelighetsbasert og ikke basert på løs synsing. Veksten i bransjen medfører økt rekruttering. Den skjer fra et meget bredt spektrum av utdanningsmessig og yrkesmessig bakgrunn og bidrar til økt dybde og bredde i vårt tilbud og vår kompetanse.
Konfidensialitet i kundeforhold er en viktig debatt. Vårt utgangspunkt er at våre kunder har krav på konfidensialitet på samme måten som advokaters klienter har det. De aller fleste av våre oppdrag er svært lite dramatiske og derfor offentliggjør mange byråer hele eller deler av sin kundeportefølje. I enkelte tilfeller må vi imidlertid innse at bare det å avdekke at et kundeforhold eksisterer, på et gitt tidspunkt kan ødelegge for kundens sak.
Mejlænder nevner også interessekonflikter. Det er riktig at NIRs retningslinjer innebærer at et byrå kan ta oppdrag for kunder med interessekonflikt, hvis det er avtalt i full åpenhet med kunden. Så langt NIR kjenner til, har denne praksisen så langt ikke ført til negative reaksjoner fra markedet, men det er åpenbart at byråene her må være spesielt påpasselige. NIR anbefaler derfor at byråene avtaler slike forhold med hver enkelt kunde, også for eksempel eventuelle karanteneklausuler etter avsluttet oppdrag.
I artikkelen nevner Mejlænder også en sak som forårsaket debatt og utmelding av NIR for et par år siden. Den uenigheten dreide seg i hovedsak om organisasjonsmessig behandling og ikke så mye om etiske retningslinjer og ga et bilde av en bransjeforening som fortsatt manglet gode nok organisasjonsmessige prosesser. Den reflekterte imidlertid også at medlemmene i NIR ønsker en kontinuerlig debatt om etiske kjøreregler. Den debatten har vi og den deler vi gjerne med andre interesserte.
Hauk Lund
Styreleder i bransjeforeningen NIR (Norske informasjonsrådgivere)
Ulf-Arvid Mejlænders artikkel:
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/19/492444.html
Kommunikasjonsrådgivningsbransjen i Norge (og i de andre nordiske landene) opplever en sterk vekst. Veksten reflekterer selvfølgelig økt tiltro til bransjens tilbud. Dette bekreftes av en stor undersøkelse gjennomført blant over tusen av Norsk Kommunikasjonsforenings medlemmer. Denne undersøkelsen viser at stadig flere oppdragsgivere, i både privat og offentlig sektor, i økende omfatning kjøper tjenester fra informasjonsrådgivere og at de som kjøper er fornøyde med det de får.
Mejlænders beskrivelse av utviklingen mangler altså fundament i virkeligheten. Dette betyr selvfølgelig ikke at hele bransjen til en hver tid når opp til ideelle kvalitetsmål. Vi opplever at våre kunder blir stadig mer profesjonelle og stadig mer kritiske. NIR og medlemsbyråene nedlegger et omfattende arbeid for å bli bedre i alt vi gjør. Den innsatsen må være kunnskapsbasert og virkelighetsbasert og ikke basert på løs synsing. Veksten i bransjen medfører økt rekruttering. Den skjer fra et meget bredt spektrum av utdanningsmessig og yrkesmessig bakgrunn og bidrar til økt dybde og bredde i vårt tilbud og vår kompetanse.
Konfidensialitet i kundeforhold er en viktig debatt. Vårt utgangspunkt er at våre kunder har krav på konfidensialitet på samme måten som advokaters klienter har det. De aller fleste av våre oppdrag er svært lite dramatiske og derfor offentliggjør mange byråer hele eller deler av sin kundeportefølje. I enkelte tilfeller må vi imidlertid innse at bare det å avdekke at et kundeforhold eksisterer, på et gitt tidspunkt kan ødelegge for kundens sak.
Mejlænder nevner også interessekonflikter. Det er riktig at NIRs retningslinjer innebærer at et byrå kan ta oppdrag for kunder med interessekonflikt, hvis det er avtalt i full åpenhet med kunden. Så langt NIR kjenner til, har denne praksisen så langt ikke ført til negative reaksjoner fra markedet, men det er åpenbart at byråene her må være spesielt påpasselige. NIR anbefaler derfor at byråene avtaler slike forhold med hver enkelt kunde, også for eksempel eventuelle karanteneklausuler etter avsluttet oppdrag.
I artikkelen nevner Mejlænder også en sak som forårsaket debatt og utmelding av NIR for et par år siden. Den uenigheten dreide seg i hovedsak om organisasjonsmessig behandling og ikke så mye om etiske retningslinjer og ga et bilde av en bransjeforening som fortsatt manglet gode nok organisasjonsmessige prosesser. Den reflekterte imidlertid også at medlemmene i NIR ønsker en kontinuerlig debatt om etiske kjøreregler. Den debatten har vi og den deler vi gjerne med andre interesserte.
Hauk Lund
Styreleder i bransjeforeningen NIR (Norske informasjonsrådgivere)
Ulf-Arvid Mejlænders artikkel:
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/19/492444.html