NIRs valgkampundersøkelse ved kommune og fylkestingvalget 2007 - 10.09.2007
SV ble årets tapere, mens Ap scorer
høyest på spørsmål om hvilket parti som har gjennomført den beste
valgkampen.
Undersøkelsen er gjennomført som en spørreundersøkelse blant ansatte i NIRs medlemsbyråer. Deltakelsen var frivillig og man kan anta at respondentene arbeider med politikk og samfunnsspørsmål. 12 av NIRs 24 medlemsbedrifter er representert blant respondentene. Det er en overvekt av respondenter med arbeidssted i Oslo.
Blant hovedkonklusjonene vil NIR understreke:
- DNA scorer vesentlig bedre enn de øvrige partiene på spørsmålet om hvilket parti som har gjennomført den beste valgkampen. Jens Stoltenberg scorer vesentlig bedre enn de øvrige partilederne.
Det ser dermed ut til at DNA i valgklampen har hatt glede av regjeringsposisjonen og ikke har blitt rammet av regjeringsslitasje. Utpeking av Frp som hovedmotstander kan ha vært riktig.
V og de øvrige mellompartiene og deres tillitsvalgte scorer dårligst.
- Hva har valgkampen handlet om? Ingen enkeltsak peker seg ut som spesielt viktig i valgkampen. Det kan enten tyde på at ingen av partiene har lykkes med mediemessig gjennomslag for sine saker eller at motsetningene/meningsforskjellene er svake.
Media har i stor grad konsentrert seg om tradisjonelle politiske saker, ved siden av de enkeltsakene som har fått store oppslag.
Eksempelvis har verken partiene eller mediene gjort miljø, herunder klima, til en viktig valgkampsak. Det ser ut til partiene er tilbakeholdende med å ta opp saker som fører med seg ubehagelige valg eller som innebærer å velge bort goder.
- Mangelen på profilerte saker og personer tyder på en litt dvask og uengasjerende valgkamp. Det er ingen slagord, fyndord, uttalelser eller metaforer som vil bli husket fra denne valgkampen.
- Til tross for til dels meget svak krisehåndtering, ser uheldige enkeltsaker ikke ut til å ha preget inntrykket av hvordan partiene har klart seg i valgkampen.
- H scorer høyest på betalt kommunikasjon og bruk av internett/andre medier. Dette resultatet kan reflektere en større dristighet i utforming av budskap, særlig i Oslo. Generelt preges tiltak og virkemidler av å være svært tradisjonelle og lite innovative. Medienes dekning, for eksempel TV, er også lite nyskapende.
- Denne valgkampen ser ikke ut til å markere noe tydelig steg i riktig retning med hensyn til å skape økt politisk engasjement og deltakelse.
Undersøkelsen er gjennomført som en spørreundersøkelse blant ansatte i NIRs medlemsbyråer. Deltakelsen var frivillig og man kan anta at respondentene arbeider med politikk og samfunnsspørsmål. 12 av NIRs 24 medlemsbedrifter er representert blant respondentene. Det er en overvekt av respondenter med arbeidssted i Oslo.
Blant hovedkonklusjonene vil NIR understreke:
- DNA scorer vesentlig bedre enn de øvrige partiene på spørsmålet om hvilket parti som har gjennomført den beste valgkampen. Jens Stoltenberg scorer vesentlig bedre enn de øvrige partilederne.
Det ser dermed ut til at DNA i valgklampen har hatt glede av regjeringsposisjonen og ikke har blitt rammet av regjeringsslitasje. Utpeking av Frp som hovedmotstander kan ha vært riktig.
V og de øvrige mellompartiene og deres tillitsvalgte scorer dårligst.
- Hva har valgkampen handlet om? Ingen enkeltsak peker seg ut som spesielt viktig i valgkampen. Det kan enten tyde på at ingen av partiene har lykkes med mediemessig gjennomslag for sine saker eller at motsetningene/meningsforskjellene er svake.
Media har i stor grad konsentrert seg om tradisjonelle politiske saker, ved siden av de enkeltsakene som har fått store oppslag.
Eksempelvis har verken partiene eller mediene gjort miljø, herunder klima, til en viktig valgkampsak. Det ser ut til partiene er tilbakeholdende med å ta opp saker som fører med seg ubehagelige valg eller som innebærer å velge bort goder.
- Mangelen på profilerte saker og personer tyder på en litt dvask og uengasjerende valgkamp. Det er ingen slagord, fyndord, uttalelser eller metaforer som vil bli husket fra denne valgkampen.
- Til tross for til dels meget svak krisehåndtering, ser uheldige enkeltsaker ikke ut til å ha preget inntrykket av hvordan partiene har klart seg i valgkampen.
- H scorer høyest på betalt kommunikasjon og bruk av internett/andre medier. Dette resultatet kan reflektere en større dristighet i utforming av budskap, særlig i Oslo. Generelt preges tiltak og virkemidler av å være svært tradisjonelle og lite innovative. Medienes dekning, for eksempel TV, er også lite nyskapende.
- Denne valgkampen ser ikke ut til å markere noe tydelig steg i riktig retning med hensyn til å skape økt politisk engasjement og deltakelse.